Tannlegens skattefunn

Nils Yngve Nilzen er tannlege. Hans sønn ønsket å bli bonde. Derfor tok tannlegen landbruksskolen for å kunne kjøpe og drive en gård. Han kjøpte Gillberga gård i 1973 og satte blant annet poteter. I oktober 1975 tok de opp poteter med en traktor. Fru Nilzen kommer over en gjenstand som hun tror er en gammel kanne (burk). Hun slenger den bare tvers over åkeren. Noe senere kommer de på ny over kannen som er gått i stykker. De finner da masse småmynt, alle med vekt under 1 gram. Nilzen tror det er noen gamle lekemynter da det på myntene er punkter og snodige figurer. Imidlertid samler de på myntene og kannen. Senere oppfølging av funnet viste det seg at det totalt omfattet 542 mynter hovedsakelig penninger fra Gotland og den svenske kongen Knut Eriksson (1167-1193). Dette skattefunnet har fått betegnelsen Gillberga A. Totalt veide disse myntene 148 g. Med unntak av Nilzen fikk de øvrige 5 finnerne 500 svenske kroner hver for funnet. Nilzen har til dags dato fått intet. Så kommer Nilzen i hu at han har sett tilsvarende mynter i et skrin på låven. Disse myntene omtales som Gillberga B og omfattet 68 mynter. Nilzen tok noen av disse myntene med seg til Ahlstrøms Mynthandel i Stockholm og får dem taksert. Han selger noen av myntene. Omtrent samtidig blir myntene i jordfunnet Gillberga A innlevert til museet i Stockholm. Så anmelder Riksantikvarembedet og Statens Historiske museum Nilzen til politiet. Nilzen må forklare seg for politiet, og det blir rettsak om hvem som er eieren av Gillberga B-myntene, og om Nilzen hadde rett til å selge myntene. Museets folk hevdet at myntene tilhørte samme skatt fordi det var så mange like typer i Gillberga A og Gillberga B funnene. Dette fikk de ikke gehør for hos de svenske domstoler. Både tingretten og Hovretten fant at Nilzen hadde kjøpt gård og grunn, og derfor tilhørte alle myntene på gården ham. Således ble Nilzen frikjent i 1979, og Gillberga B-myntene ble hans. Når og hvor disse myntene ble funnet, er usikkert, men en rimelig gjetning er at de ble funnet av en tidligere eier av gården, kanskje så tidlig som for to hundre år siden. Knut Eriksson født før 1150, sønn av Erik den Hellige og Kristina. Svensk konge 1167-1193. Gift ca. 1160 med datteren til en svensk stormann som muligvis het Cecilia og skulle være datter av Sverker d.e. sønn Johan. Hun gikk i kloster ca.1190. Knut slet i begynnelsen av sin regjering med opprør, først og fremst Sverkers sønner Kol og Burislev som ble drept i begynnelsen av 1170-tallet i slaget ved Bjælbo i Østergøtland. Senere var hans makt ubestridt. Knut støttet Sverre Sigurdsson da han ble norsk konge, og hans søster Margareta ble Sverres dronning i 1185.

Sverige, Knut Eriksson. 1167-1193, brakteat, LL 7c, pris: 5000,- pr. stk.

Gotland Penninger

Gotland ca. 1140-1270, penning, LL gruppe XX, Utsolgt